Gregor I den store
| Gregor I den store Gregorius Magnus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| F�dt | 540 Roma | ||
| D�d | 12. mars 604 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, romersk-katolsk prest, skribent  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Gordianus[1] | ||
| Mor | Santa Silvia | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| D�psnavn | Gregoruis gens Anicia | ||
| Valgt | 3. september 590 | ||
| Innsatt | 3. september 590 | ||
| Saligk�ret | - | ||
| Helligk�ret | umidl. etter sin d�d | ||
| Festdag | 3. september | ||
| Forgjenger | Pelagius II | ||
| Etterf�lger | Sabinian | ||
Se ogs� liste over paver | |||
Gregor I den store (f�dt ca. 540, d�d 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin d�d. Han er ogs� kjent som Gregorius Dialogus (�dialogmakeren�) i den ortodokse kirke etter skriftene Dialoger som han skrev i form av en samtale. Han er den f�rste paven med klosterbakgrunn, og har status som kirkel�rer innen den katolske kirke. Gregor er sammen med Leo I (og noen ganger Nikolas I) de eneste pavene med tilnavnet �den store� (Magno, Magnus, il Grande).
Han ble helligk�ret etter sin d�d, og etter kalenderreformen i 1969 feires hans minnedag 3. september. Gregor er skytshelgen for bergverksarbeidere, murere, knappest�pere, l�rere og studenter, sangere og musikere, kor- og koralsang, samt mot gikt og pest.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gregor var s�nn av senatoren Gordianus, en velst�ende patrisier trolig fra den gamle romerske familien gens Amicia,[3] og er av vidstrakte gods p� Sicilia og en villa p� Celioh�yden som i dag trolig befinner seg under den n�v�rende kirken San Gregorio al Celio ved enden av Clivus Scauri[4] (clivus = �kleiv�, �bratt vei�), vis-a-vis Palatinerh�yden.
Gregors mor Silvia ble tidlig dyrket som helgen og ble anropt av gravide om hjelp til en trygg f�dsel.[5] Som enke bosatte hun seg ved kirken San Saba p� Aventinerh�yden.[6]
P� sine sicilianske eiendommer skal Gregor ha grunnlagt seks klostre, mens hans hjem p� Celio ble ombygd til et kloster (viet til St. Andreas), der han selv s�kte tilflukt i 574.[7] Hans mor Silvia blev senere helgenk�ret; det samme gjaldt farens s�stre Trasilla og Emiliana. Gregor var tippoldes�nn av pave Felix 3. som ble sagt � ha vist seg for sitt oldebarn Trasilla og invitert henne til himmelen, f�r hennes d�d p� julaften.[8]
I 573 ble Gregor byprefekt, et verv som snart forsvant. Hans etterf�lger Germanicus kan ha v�rt broren hans,[9] for det er kjent at Gregor hadde en bror, men navnet hans er ukjent.[10] Gregor fikk utdannelse som jurist, og var som resten av familien en dypt religi�s person i en samtid med undergangstemning og frykt for langobardisk okkupasjon, sult og pest. Roma var preget av forfall og forlatte palasser. I 575 trakk han seg fra alle politiske verv, solgte alt han eide og ga pengene til de fattige. I barndomshjemmet slo han seg ned med 12 andre munker, og levde et s� asketisk liv at han resten av livet hadde helseproblemer. De siste �rene i sitt liv kunne han knapt g� og var sengeliggende i lange perioder. Til tross for det strenge klosterlivet sa han senere at dette var den lykkeligste tiden i hans liv.
Han var kjent for � v�re streng, og da en annen munk p� sitt d�dsleie tilstod � ha stj�let tre gullmynter, ga Georg ordre om at munken skulle d� i ensomhet og etterp� slenges p� en s�ppelhaug sammen med de tre myntene. Etterp� har han nok likevel angret seg og holdt 30 messer for den avd�de.[11]
Pave Benedict I kalte Gregor til sin tjeneste, og etterf�lgeren, pave Pelagius II sendte ham i 579 som ambassad�r til keiseren i Konstantinopel. Her kom den fromme Gregor tett inn p� maktpolitikk og hoffintriger, mens han selv levde et enkelt klosterliv og viet seg til b�nn og teologiske studier.
I 585/586 fikk han vende tilbake til Roma og sitt kloster, men fortsatte i denne perioden � arbeide n�rt som r�dgiver for paven.
Pavevalget
[rediger | rediger kilde]Pave Pelagius d�de av pesten som fulgte i kj�lvannet av at Tiberen gikk over sine bredder og satte deler av Roma under vann. Som skikken var, ledet Gregor folket i botsprosesjoner i h�p om at dette skulle formilde Gud. If�lge legenden var prosesjonen p� vei over Tiberbroen da erkeengelen Mikael ble sett over keiser Hadrians mausoleum, i ferd med � stikke sitt flammende sverd i skjeden som tegn p� at pesten var over. Etter dette ble Hadrians mausoleum hetende Castel Sant'Angelo, �Engelsborg�. Den 50 �r gamle Gregor ble valgt til ny pave, noe han absolutt ikke �nsket. Han skrev forgjeves til keiser Maurikios med b�nn om � f� slippe.If�lge legenden fors�kte Gregor � gjemme seg, f�rst i en vint�nne og s� i en grotte, men like forgjeves, ettersom hans gjemmesteder ble utpekt av et himmelsk lys og en hvit due. Som den f�rste munk p� pavestolen ble han konsekrert til Romas 64. biskop den 3. september 590.[12]
Gregor som pave
[rediger | rediger kilde]
Gregor var i den f�rste tiden ulykkelig over det tunge ansvaret som pave, og savnet klosterlivets stille kontemplasjon og b�nn. Han �nsket ikke tittelen Universalis papa som pavene til da hadde blitt omtalt, men omtalte seg selv i stedet som Servus Servorum Dei (�Guds tjeneres tjener�), en tittel som alle paver etter ham har brukt.
Han forfattet Dialoger om helgenenes liv, full av beretninger om dr�mmer og visjoner som folk hevdet � ha hatt om sjel er skj�rsilden. Gregor som ellers fremst�r som en mann med god d�mmekraft i mange saker, virker helt ukritisk n�r det gjelder slike beretninger. Skj�rsilden var del av hans kristentro; men her l�nte han fra rene sp�kelseshistorier.[13] Gregors bok om italienske helgener og relikviekult la grunnlaget for middelalderens folketro med helgener, engler og relikvier. Hans uutlegninger om de d�des sjeler dannet grunnlag for senere teologi om skj�rsilden. 21. september 591 holdt han en preken i San Clemente-kirken i Roma der han tegnet et nytt bilde av Maria Magdalena som skj�ge og synder, idet han hevdet at Jesu apostel Maria fra Magdala (Markusevangeliet kap. 16,9) var samme kvinnen som Lasarus' s�ster Maria fra Betania og den navnl�se kvinnen som vasker Jesu f�tter ved banketten hos Simon fariseeren (Lukasevangeliet kap. 7,37-50[14]). Uten noe slags grunnlag i Bibelen slo pave Gregor tre ulike kvinner sammen til �n skikkelse.[15]
I sitt skrift om Jobs bok listet han opp de syv d�dssynder, inspirert av tidligere skrifter av Evagrius Ponticus og Johannes Cassianus:[16] begj�r, hovmod, vrede, misunnelse, griskhet, latskap og fr�tseri.
Gregor fikk gjennomslag for innf�ring av s�libat for hele geistligheten. Ved ordinasjon av prester m�tte de avlegge l�fte om � avst� fra alt samv�r med kvinner.[17] Han var sv�rt streng mot klostre der munker �penlyst tok seg av barn de var fedre til. Det ble sagt at Gregor senere oppdaget at det kostet mange barn livet at kirken tvang barnefaren til � forst�te sine egne barn. If�lge et brev fra biskop Huldric til pave Nikolas I, hadde Gregor f�tt tjenerne sine til � t�mme en fiskedam. P� bunnen ble det angivelig funnet skjeletter fra 6 000 barn, druknet eller drept p� andre m�ter. Han skal da ha trukket tilbake sitt krav om s�libat.[18]
I Gregors pavetid var forestillingen om verdens ende sterkt til stede, og den teologiske tenkingen utviklet seg p� denne bakgrunn. Blant annet forestillingen om at sjelens rensing i purgatoriet kunne p�begynnes i dette livet gjennom gode gjerninger og et godt kristent liv. Dette ga de kristne et mer positivt og optimistisk syn p� sin egen fremtid. Vi m� regne med at Gregor var sentral i denne teologiske utviklingen, s�rlig p� bakgrunn av at han ogs� skal ha innf�rt sjelemessen.
Men til tross for Gregors beskjedenhet og ydmykhet, eller kanskje p� grunn av dette, skulle det vise seg at han ble en sterk og sikker pave som gjennom sitt virke la grunnlaget for den sterke stilling kirken kom til � f� utover i middelalderen. Det kan tenkes at tiden som byprefekt og l�rdommene fra hoffet i Kontantinopel kom godt med, Gregor utmerket seg som en sv�rt dyktig administrator, �konom, diplomat og teolog. Han ryddet opp i kirkens d�rlige finanser, blant annet ved � omorganisere de kirkelige eiendommene i Italia den hadde f�tt for�rt, men som var blitt vanskj�ttet og liggende brakk. Gregor s�rget ogs� hele tiden for utviklingen av fattigpleien og en sosial omsorg langt forut for sin tid.
Gregors virke medf�rte at pavestolen fikk stadig st�rre tillit og tiltro, p� bekostning av den bystantiske keiseren i Kontantinopel. Utover i Gregors pavetid ble det stadig tydeligere at paved�mmet var Italias reelle hersker og ikke en fjern keiser. Gregors overordnede m�lsetting var fred med langobardene, og at de konverterte til den katolske tro.
Det var derfor med stor glede han overvar d�pen til den langobardiske tronarvingen Adaloald, og Gregor st�ttet dronningen Theodelinda. Hun var den katolske datteren til hertugen av Bayern, og medvirkende til at hennes folk ble omvendt til den katolske tro.
Gregor var i motsetning til sine forgjengere aktiv ogs� med hensyn til den verdslige styringen av Italia, og arbeidet gjennom til dels detaljert lovgivning og ved lokale representanter. Han korresponderte med biskoper og kirkelige representanter, slik at pavestolen fikk en sterkere stilling i kirken. Han kom i konflikt med keiser Maurice Tiberius fordi de hadde kryssende politiske interesser, men Gregor klarte � oppn� st�tte og underkastelse fra flere biskoper.
Men det var overfor angelsakserne og de britiske �yer at Gregor viste seg som en aktiv misjon�r. Det blir sagt at Gregor selv ville reise som misjon�r f�r han ble pave, men den romerske befolkningen ville ikke gi slipp p� ham, slik at den dav�rende paven kalte ham tilbake. Som pave samarbeidet Gregor med �thelbert av Kent som lot seg d�pe etter � ha giftet seg med Berthe, den kristne datteren til merovingerkongen Karibert I. Gregor sendte Augustin dit i 597, og ble den f�rste erkebiskopen av Canterbury. Gregors instruksjoner til Augustin var � ta hensyn til den nasjonale egenart og fare forsiktig fram, ved eksempelvis � vigsle de hedenske templene om til kirker i stedet for � �delegge dem.
I 595 gjenopprettet Gregor det pavelige vikariat i Arles. Hans aktive utenrikspolitikk var ogs� rettet mot Nord-Afrika, Spania og Frankerne. S�rlig mot den maktsyke og brutale frankiske dronning Brynhilda viste Gregor sine diplomatiske evner. Forholdet til den bysantiske keiseren var hele tiden anspent, selv om Gregor m�tte anerkjenne keiserens overh�yhet over paved�mmet. Men Gregor klarte � forhindre at paven, som biskop i Roma, ble underlagt patriarken i Konstantinopel, noe som ville ha passet keiseren bedre.
.jpg)
Ogs� som pave fortsatte Gregor � leve som en munk og delte hver dag sin enkle middag med fattige pilegrimmer. Mot j�dedommen f�lte han dyp motvilje, og oppfattet den som j�disk overtro, fordervelse (perditio) og trol�shet. Han forkastet den j�diske fortolkning av Bibelen, og var sv�rt nidkj�r n�r det gjaldt � omvende j�der. Men tvangsd�p tok han avstand fra, og tilb�d nyomvendte j�der �konomisk hjelp. Han sikret ogs� at j�denes rettigheter ble overholdt, og at de fikk feire sine h�ytider og beholde sine synagoger. Han var sterk motstander av at j�der fikk ha kristne slaver, og fikk igjennom at slaver som var kristne eller �nsket � bli det, ble satt fri fra sine j�diske eiere. Han etterlot seg et st�ende uttrykk som senere paver overtok i pavebuller om j�denes rettigheter: �Slik j�dene ikke skal st� fritt til � overtre de grensene loven setter for dem, skal de de ikke lide overlast ved brudd p� sine rettigheter.�[19]
Gregor er gravlagt i Peterskirken. Relikviene etter ham ble flyttet en rekke ganger, sist av pave Paul 5. i 1606. Beda skriver at Gregor p� gravsteinen sin ble kalt consul Dei, �Guds konsul�.[20]
Liturgiske reformer
[rediger | rediger kilde]Gregor klargjorde liturgien og fastla for ettertiden messens bruk av de bibelske skrifter. Slik regnes han som den st�rste liturgen, da kirken fortsatt i dag bruker deler av den anordningen av messen som han foreskrev, og flere av hans prekener er tatt opp i tideb�nnene.
S�rlig er han kjent for hvordan han integrerte musikken i liturgien, men han har nok f�tt �ren for for mye, dersom man tillegger ham hele den gregorianske sangen. Men han la grunnlaget for denne, og var selv en stor musikkelsker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ �Gregor 1.�, katolsk.no
- ^ Pope St. Gregory the Great
- ^ Clivus Scauri
- ^ �St Silvia�
- ^ �San Saba�, Aventino
- ^ �His Sicilian estates were given up to found six monasteries there, and his home on the Caelian Hill was converted into another under the patronage of St. Andrew,� hentet fra �Pope St. Gregory I�, New Advent
- ^ �After many years in the service of God, St. Felix, an ancestor, appeared to Trasilla and bade her enter her abode of glory. On the eve of Christmas she died,� hentet fra �Sts. Trasilla and Emiliana�, New Advent
- ^ �Gregory I�, Britannica
- ^ �St. Sylvia�
- ^ �Gregor I�
- ^ �Gregor 1.�, katolsk no
- ^ James E. Kiefer: Gregory the Great, Bishop and Doctor
- ^ Lukas 7,37-50, nettbibelen.no
- ^ �Gregory collapsed into one individual the identities of three distinct women described in the gospels�, hentet fra: Katherine Ludwig Jansen: The Making of the Magdalen (s. 32-33)
- ^ �In his ad 590 book, Morals on the Book of Job, Gregor gave his shortlist for the deadliest sins...he refined previous efforts of the monks Evagrius Ponticus and John Cassian,� hentet fra: Simon Laham: The Joy of Sin
- ^ Kristin B. Johansen: Maria Magdalena (s. 183), forlaget Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-03-29461-7
- ^ «Den hellige pave Gregor I», den katolske kirke
- ^ Richard Gottheil og Hermann Vogelstein: «Gregory I», Jewish encyclopedia
- ^ Gregors gravsted, Peterskirken
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gregorius I Magnus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gregorius I Magnus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på katolsk.no
- Biografi på Catholic Encyclopedia
