Hopp til innhold

Kirsten Flagstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirsten Flagstad
Født12. juli 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamar
Død7. des. 1962[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
EktefelleHenry Thomas Ingvald Johansen (1930–)[7]
FarMichael Flagstad
MorMarie Flagstad
SøskenOle Flagstad
Karen-Marie Flagstad
Lars Flagstad
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
StemmetypeSopran
Aktive år1913–
IMDbIMDb
Kirsten Flagstad på Commons
Portrett av Kirsten Flagstad ved flygelet.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Strandstuen er Hamars eldste bygning og fødestedet til Kirsten Flagstad. Siden 1985 er det Kirsten Flagstad-museet lokalisert her.
Bilde av Kirsten Flagstad på halepartiet av et Norwegian-fly, 2004.

Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) regnes som 1900-tallets største wagner-sopran,[8] og en av Norges internasjonalt best kjente kvinner.

Hun innehar verdensrekorden på antall publikummere på en konsert med 200.000 tilhørere til en utendørskonsert i Grant Park i Chicago i 1939.[9] Dette overgår a-has verdensrekord fra 1991 på «Rock in Rio».[10]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Før krigen

[rediger | rediger kilde]

Flagstad ble født på Hamar, men alt året etter flyttet familien til Niels Juelsgate 6 i Kristiania. De bodde på adressen i fem år; bygningen ble så skadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 at den er revet.[11] I mai 1898 ble broren, cellisten og dirigenten Ole Flagstad, født der. I 1901 begynte Kirsten Flagstad å ta pianotimer, og senere i livet øvet hun ofte inn rollene sine til eget pianospill.[12] Faren, Michael Flagstad, var fiolinist og orkesterleder mens moren, Maja Flagstad, var repetitør/pianist. Hun ble Kirsten Flagstads første lærer. Siden studerte hun under Ellen Schytte-Jacobsen og Albert Westvang i Oslo, og under dr. Gillis Bratt (1870-1925)[13] i Stockholm.

Kirsten Flagstad var eldst av fire barn - to gutter og to jenter.[14] Fra Niels Juels gate flyttet familien til Ivar Aasens vei på Vindern, der de bodde så trangt at Kirsten Flagstad måtte sove på en sofa bak pianoet i stuen. Hun måtte ta seg av yngre søsken og bidra til økonomien ved å spille til dans for betaling, så skolegang kunne ikke prioriteres - selv om hennes mor ønsket at hun skulle bli lege og dermed få god økonomi. Men datteren klarte ikke kravene på gymnaset etter at hun ble flyttet opp en klasse, og måtte slutte.[15] Som tiåring kunne Flagstad hele Lohengrin,[16] og som attenåring ga hun en oppsiktsvekkende debutkonsert på Nationaltheatret i 1913, som Nuri i d'Alberts Tiefland. Johan Halvorsen dirigerte, og Vilhelm Herold hadde rollen som Pedro.

Maren Fredriksen fra Melbo i Vesterålen finansierte Flagstads første læreår hos pedagogen og øre-nese-hals-spesialisten Gillis Bratt 1916/17.[17] Da Opera Comique åpnet i Kristiania i 1918, hadde hun mange store roller der før driften ble lagt ned i 1921. Hun sang så ved Casino, Mayol og Nationaltheatret, før hun ble engasjert til flere store operaoppsetninger i Göteborg.

Flagstad ble kalt til Richard Wagners festspill i Bayreuth i Tyskland og sang der i 1933 og 1934.[18] Hennes debut på Metropolitan Opera i New York fant sted 2. februar 1935. Som Sieglinde i Valkyrien gikk hun i løpet av en helg fra å være en ukjent norsk sangerinne til å bli en gryende verdensstjerne. Billettene ble revet bort etter en live radiooverføring fra oppsetningen. Flagstad sang alle Wagners kvinnelige hovedroller våren 1935 og reddet dermed Metropolitan Opera fra konkurs.[19] I 1935 fikk hun amaryllis oppkalt etter seg.[20]

I 1936 sang hun i Covent Garden i London, i Wiens opera og i Praha. Sommerferien ble likevel tilbrakt i Strømstad sammen med ektefellen Henry Johansen og datteren Else Marie,[21] etterfulgt av plateinnspillinger i USA for RCA Victor og HMV.[22]

Kirsten Flagstad ble særlig berømt som fortolker av Wagner, men har også sunget operaer av Verdi, Puccini, Mozart, Beethoven, Bizet, Gluck, Händel, Gounod og mange andre. Flagstad var fast engasjert ved The Metropolitan i New York fra 1935 til 1941, da hun reiste hjem til familien i Norge.

Kirsten Flagstad hjemme hos Jean Sibelius i 1952.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Flagstads ektefelle, Henry Johansen, var medlem av NS fra 1933 til 1941. I Kristiansand var han direktør for firmaet Lumber som drev omfattende handel med Tyskland før og under krigen, og han ble derfor d�mt etter landssvikanordningens � 25 etter krigen. F�rst i 2003 kom det for en dag at advokat Ingolf Sundf�r ble oppnevnt som b�de tilsynsmann for og anklager mot Johansen, og i tillegg som tilsynsmann for Kirsten Flagstads formue etter at mannen hennes var arrestert. Advokat Sundf�r var klart inhabil fordi han flere �r tidligere hadde anmeldt Johansen for bedrageri, og tapt den saken. Sundf�r hadde v�rt innklagd for b�de justisdepartementet og Advokatforeningen for brudd p� god advokatskikk; det endte med flere p�taler. Sundf�r svarte med � melde seg ut av Advokatforeningen, men i 1945 ble han likevel - helt i strid med gjeldende juridisk praksis - oppnevnt sammen med revisorene fra den gamle saken, b�de som tilsynsf�rer for Flagstads formue og anklager i hennes ektemanns sak. Selv om Flagstads formue ikke hadde noe med ektefellens forretninger med Tyskland � gj�re, reiste advokat Sundf�r et erstatningskrav mot Henry Johansen p� kr 750 millioner, som Kirsten Flagstad - helt lovstridig - ble trukket til ansvar for, ettersom Johansen ikke r�det over noen slik formue. Flagstads formue ble lovstridig satt under forvaring, og hun selv dermed umyndiggjort.[23] Man ser i kronologien over sykehusoppholdene hennes at hun fikk et voldsomt utbrudd av psoriasis kort etter, og m�tte akuttinnlegges p� Rikshospitalet. Psoriasis utl�ses ofte av sterk sinnsbevegelse.[24]

Ingrid Bjoner var til stede da Flagstad holdt sin f�rste konsert i Norge etter krigen, i 1951 i Calmeyergatens misjonshus. Det var d�dsstille i salen da hun viste seg, den vanlige applausen uteble. Men da hun fant sin plass p� scenen, br�t en orkanaktig hyllest l�s.[25]

Det har senere vist seg at utenriksdepartementet, med Wilhelm von Munthe af Morgenstierne i spissen, bedrev en st�rre svartmalingskampanje mot Kirsten Flagstad.[26] Ogs� det norske kongehus trakasserte henne. I mai 1953 ved �pningen av de f�rste festspillene i Bergen, var kong Haakon invitert. Han �nsket ogs� selv � m�te, men avslo da han fikk vite at Kirsten Flagstad var invitert som solist. Han begrunnet dette med at hun reiste hjem til sin familie i Norge i 1941, mens landet var under tysk okkupasjon. Kongen sa seg f�rst villig til � komme etter at det ble ordnet slik at Flagstad f�rst ankom Bergen etter at kongen var reist. Dette var eneste gangen hun deltok i festspillene i Bergen.[27]

Flagstad fikk heller ikke fornyet passet sitt, idet myndighetene fryktet at hun skulle forlate Norge f�r saken kom opp for retten. Til tross for at hun under krigen bare hadde opptr�dt i n�ytrale land som Sverige og Sveits, og nektet � opptre p� arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling, ble hun anklaget for �unasjonal holdning�. Flagstad var aldri medlem av NS og gikk aldri fienden til h�nde. Likevel klebet ryktene om tyskvennlighet ved hennes navn i mange �r etter frigj�ringen i 1945.

Hun fikk aldri se igjen mannen sin, som d�de av kreft f�r saken hans kom opp for retten. I 1947 reiste Kirsten Flagstad tilbake til USA for � gjenoppta karrieren sin; men ryktet hennes var �delagt, og ved ankomst til USA ble hun utsatt for en pressekonferanse som minnet om et tredjegradsforh�r. Norges ambassade i Washington D.C. og det norske informasjonskontoret i New York skadet saken hennes s� mye de kunne, selv om hun la frem attest for �nasjonal holdning�, undertegnet av h�yesterettsjustitiarius. Ved konsertene hennes stilte demonstranter med store plakater: �Vi �nsker ikke quislinger velkommen!�, og hun fikk bagasjen sin tilgrist med hakekors. F�rst i 1955, da hun reddet det amerikanske kringkastingsorkesteret slik hun f�r krigen hadde reddet Metropolitan Opera fra ruin, tok amerikanerne henne til n�de igjen.[28] Heldigvis rakk hun i mars 1947 et bes�k hos datteren sin, Else Marie Hall Dusenberry, og barnebarnet Sigurd som bodde i Bozeman, Montana.[29]

Etter andre verdenskrig var hun fra 1949 til 1952 tilbake ved Metropolitan og fortsatte som tidligere sine turneer rundt i verden, i Nord-, S�r- og Mellom-Amerika, Australia og p� de store europeiske konsert- og operascenene.

Selv i opptak av henne som 64-�ring hadde hun beholdt sin store stemme, men mot slutten av karrieren gikk sopranens h�ye c tapt. I stedet utfoldet hun en rik mezzosopran.[30] Som Den Norske Operas f�rste sjef, i perioden 1958–60, arbeidet hun uten � heve l�nn, og bidro med meget betydelige, private midler for � kunne engasjere en h�ndfull unge, lovende sangere som stipendiater. Av egne midler bidro hun ogs� til at Operaorkestret kunne m�nstre 35 musikere fra starten, i stedet for de 28 som var til r�dighet i grunnstammen fra Nationaltheatrets orkester.

D�d og etterm�le

[rediger | rediger kilde]

Kirsten Flagstad d�de p� Rikshospitalet i Oslo 7. desember 1962, 67 �r gammel. Hun ble tildelt flere store utmerkelser, blant andre St. Olavs Orden. Hun var tidligere avbildet p� den norske hundrekroneseddelen og p� norske frimerker, og har f�tt en stjerne med sitt navn p� Hollywood Walk of Fame. Som eneste norske person er Flagstad �ret med en minneplakett i Metropolitan Opera House, samt i Carnegie Hall i New York.

I 1985 ble hun �ret ved et symposium i New York, femti �r etter at hun debuterte ved Metropolitan Opera i 1935. Ranveig Eckhoff og K�re Bj�rk�y sang ved dette arrangementet.

Operahuset i Oslo har f�tt adressen Kirsten Flagstads plass. I mai 1982 ble Joseph Grimelands (1916-2002) statue av henne avduket foran Norges musikkh�gskole i Wergelandsveien 21,[31] men flyttet i 2008 til Kirsten Flagstads plass i forbindelse med operahusets �pning. I 2022 ble statuen flyttet igjen, ut til kaikanten og med ryggen mot operahuset.[32]

I Kristiansand er huset Amalienborg n� kontorer med et minnerom om Kirsten Flagstad. I Bergen er en gate i Fyllingsdalen oppkalt etter henne,[33] likes� i V�gsbygd.

I 1985 ble Kirsten Flagstad Museum etablert p� Strandstuen i Hamar der hun ble f�dt,[34] hennes fars barndomshjem og hennes eget f�dehjem. Samlingene best�r av omkring 900 lydopptak, mer enn tusen foto og 300 gjenstander, samt sceneantrekk, dagb�ker, utklippsb�ker, brev, kontrakter, programmer m.m.[35] I tr�d med hennes eget �nske er hennes siste hvilested bare kjent av n�rmeste familie.[36]

P� Hamar er det hvert �r en festival til minne for Kirsten Flagstad.[37]

Fra mars 2004 prydet hun halen til et Norwegian-fly, etterfulgt av Henrik Ibsen og Alf Pr�ysen som prydet to fly satt i trafikk i april samme �r.[38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclop�dia Britannica Online, Encyclop�dia Britannica Online-ID biography/Kirsten-Flagstad, bes�kt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, bes�kt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorit�s BnF, data.bnf.fr, bes�kt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003983, bes�kt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kirsten_Flagstad[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ FemBio, FemBio-ID 9887, bes�kt 13. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kirsten_Flagstad[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ �Kirsten Flagstad�, Britannica
  9. ^ Tidslinje, Kirsten Flagstad-museet
  10. ^ Kirsten Flagstad, Norges store internasjonale stjerne
  11. ^ Niels Juels gate 6, Oslo byleksikon
  12. ^ Tidslinje, Kirsten Flagstad-museet
  13. ^ �Gillis Bratt�, Svensk biografisk leksikon
  14. ^ Kirsten Flagstad: Short biography
  15. ^ �Kirsten Flagstad p� Vindern�, NRK
  16. ^ �Kirsten Flagstad, kongehuset og mye mer�, Bergens Tidende 17. november 2003
  17. ^ Maren Fredriksen, Digitalt museum
  18. ^ Svendsen, Trond Olav: �Kirsten Flagstad� i Store norske leksikon p� snl.no. Hentet 4. mai 2023 fra [1]
  19. ^ [2] Marianne Beate Kielland: �Den st�rste stemmen�, Morgenbladet, 25. mai 2012
  20. ^ Flagstad med amaryllisen, Digitalt museum
  21. ^ Fra venstre: Kirsten Flagstads ektemann Henry Johansen, Kirsten Flagstad, hennes datter Else Marie og to venner fra Str�mstad, Sverige sommeren 1936.
  22. ^ Tidslinje, Kirsten Flagstad-museet
  23. ^ �Nektet � �pne festspill festspill hvis Flagstad skulle synge�, NRK.no 22. oktober 2003
  24. ^ Nina Krohn: �Flagstad ble syndebukk�, NRK.no, 20. oktober 2003
  25. ^ Lars Roar Langslet: �Kirsten Flagstad, �pning av minnesamlingen, Hamar i juli 1985�, Mennesker og milep�ler (s. 81), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427
  26. ^ Solbrekken, Ingeborg (2016). Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad: Den norske stats forf�lgelse av en verdensstjerne. Oslo: Opera forlag. ISBN 978-82-92845-103. 
  27. ^ Espen Selvik: �Operastjernen Flagstad fikk ikke vise seg samtidig med kongen�, Dagbladet, 15. november 2017
  28. ^ [3] Jessye Norman: �Norges st�rste stemme�, Verdens Gang 25. februar 2003
  29. ^ Kirsten Flagstad p� bes�k hos datteren Else Marie Hall Dusenberry og barnebarnet Sigurd Hall Dusenberry i Bozeman, Montana mars 1947.
  30. ^ Svendsen, Trond Olav: �Kirsten Flagstad� i Store norske leksikon p� snl.no. Hentet 4. mai 2023 fra [4]
  31. ^ Joseph Grimelands statue av Kirsten Flagstad, avduket 5. mai 1982, Digitalt museum
  32. ^ Tycho D. Castberg: �Statuen av Kirsten Flagstad er flyttet igjen�, lokalavisen Oslo 26. mars 2022
  33. ^ Kirsten Flagstads vei i Bergen
  34. ^ Svendsen, Trond Olav: �Kirsten Flagstad� i Store norske leksikon p� snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra [http://snl.no/Kirsten_Flagstad
  35. ^ DigitaltMuseum
  36. ^ Svendsen, Trond Olav: �Kirsten Flagstad� i Store norske leksikon p� snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra [http://snl.no/Kirsten_Flagstad
  37. ^ Kirsten Flagstad-festivalen
  38. ^ �Norwegian pynter nye fly med Pr�ysen og Flagstad�, Stavanger Aftenblad 18. mars 2004

Litteratur (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1981: H.C. Sanner: Kirsten Flagstad Discography
  • 2003: Ingeborg Solbrekken: Stemmen (Genesis)
  • 2007: Ingeborg Solbrekken: Galskap og rettergang. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (Transit)
  • 2008: [ve-Marie Lund: La meg v�re i fred (Arneberg forlag)
  • 2008: Heidi Merete Wold: Jenta som ville synge. Fortellingen om Kirsten Flagstad (Gyldendal)
  • 2013: Trond Olav Svendsen: Et kunstnerliv
  • 2015: Ingeborg Solbrekken: Landsviksoppgj�rets hemmelige historie
  • 2016: Ingeborg Solbrekken: Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad. Den norske stats forf�lgelse av en verdensstjerne (Opera forlag)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kirsten_Flagstad&oldid=23780895»