Myrra

Myrra lages av harpiks etter sevjen til tr�r i slekten Commiphora, som inng�r i balsamfamilien (Burseraceae). Treet vokser i Arabia og Afrika. Sekretet er svettet ut av barken og t�rret i luft. Utseende er gulbrune eller r�dbrune, uregelmessige, spr� korn eller klumper av vekslende st�rrelse. Overflaten er dekket av hvit-gult st�v. Bruddet er hvelvet, fettglinsende, gulbrunt til r�dbrunt, ofte med matte, hvite �rer og lysere flekker. Tynne stykker er gjennomskinnelige. Lukten er aromatisk; smaken er bitter, rivende.

Historie

If�lge myten skal myrraen ha f�tt sitt navn etter prinsesse Myrrha, som var datter av kong Cinyras. Denne prinsessen ble s� grepet av forbudt kj�rlighet at hun flyktet til Arabia, der hun sank ned i en dyp sorg. Venus forvandlet henne til det treet som b�rer hennes navn og som enn� gr�ter t�rer, den bitre, men rennende og helsebringende myrraen. Egypterne hentet myrra fra Punt, et fordums land s�r for Egypt, og brukte det til balsamering av sine d�de. Myrra nevnes ofte i Bibelen f.eks. i f�rste Mosebok 37:25.^[1] Dette viser at stoffet var en betydelig handelsvare allerede for 3500 �r siden. Det ble brukt i israelittenes hellige smurning,^[2] til parfyme og r�kelse og inngikk i drikken som ble gitt til d�dsd�mte.

Bruk av myrra

Grekerne brukte myrra og r�kelse. I Apollotempelet i Miletus i 243 f. Kr. var der gull- og s�lvkar, virak, myrra, kanel og andre krydder. Dioskorides beskriver flere ulike sorter myrra, men tilr�r bare at den brukes som er frisk, lett, ensfarget med hvite striper i bruddet. Den skal ogs� v�re bitter i smaken, velluktende og skarp. Plinius beskriver en spesiell myrra som er samlet uten inngrep i treet, og som inngikk i israelittenes tempelr�kelse. Ogs� i Koranen blir myrra nevnt. Myrra ble brukt mot et stort antall sykdommer. Den ble brukt alene og i blanding med andre legemiddel b�de til inntaking og til inngniding, i blanding med �kvikkemelk� til �yensalve, til munnvann, mot d�rlig lukt i armhulene, til tygging ved d�rlig �nde og til snusing mot snue osv. En myrratinktur ble brukt for � f� fortgang i f�dselen, for � fremkalle menstruasjon og mot lammelser ved slagtilfeller. Myrra ble ogs� brukt som tannpulver og tanntinktur. Selv om unders�kelser av myrraens virkninger mangler, ble den brukt som hostestillende middel og stimulerende middel.

Den tredje gaven Jesusbarnet fikk av De vise menn var myrra.

Referanser

^ 1.mos. 37:25 , 25 S� satte de seg ned for � f� seg mat. Da de s� opp, fikk de �ye p� en karavane med ismailitter, som kom fra Gilead. De f�rte gummi, balsam og harpiks med seg p� kamelene sine og var p� vei til Egypt.
^ 2.mos. 30: 23, 23 Ta krydder av beste slag: 500 sekel fin myrra, halvparten s� mye eller 250 sekel velluktende kanel, 250 sekel kalmus 24 og 500 sekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje. 25 Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som salveblanderne gj�r det. En hellig salvingsolje skal det v�re.

Litteratur

Lindgren, John: L�kemedelsnamn Lund 1918

[1] 1.mos. 37:25 , 25 S� satte de seg ned for � f� seg mat. Da de s� opp, fikk de �ye p� en karavane med ismailitter, som kom fra Gilead. De f�rte gummi, balsam og harpiks med seg p� kamelene sine og var p� vei til Egypt.

[2] 2.mos. 30: 23, 23 Ta krydder av beste slag: 500 sekel fin myrra, halvparten s� mye eller 250 sekel velluktende kanel, 250 sekel kalmus 24 og 500 sekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje. 25 Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som salveblanderne gj�r det. En hellig salvingsolje skal det v�re.

[1]

[2]