Polystyren
Kildel�s: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed v�re vanskelige � verifisere. Kildel�st materiale kan bli fjernet. |
Polystyren, eller styrenplast som gruppen kalles, er en amorf termoplast som er billig og derfor sv�rt vanlig. I Norge er handelsnavnet p� ekspandert polystyren isopor. Dets gasstemperatur er cirka 100 grader celsius. Det er et aromatisk polymer fremstilt fra aromatisk monomer styren, en flytende hydrokarbon som blir kommersielt fremstilt fra petroleum i petrokjemisk industri.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Styrenplastene ble oppdaget p� grunn av en tilfeldighet 1839 av Eduard Simon. Han destillerte en oljeaktig substans, en monomer som han navngav styrol. Flere dager senere oppdaget Eduard Simon at styrolen hadde tyknet, antagelig p� grunn av oksidasjon, til en gel� som Simon kalte styroloksid. 1845 viste kjemikerne John Blyth og August Wilhelm von Hofmann at samme reaksjon hender i frav�r av syre. De kalte substansen metastyrol. Analysen viste at den var kjemisk identisk med styroloksid. 1866 identifiserte Marcelin Berthelot at styrol til metastyrol er en polymerisasjonsprosess, polystyren.
St�rste fortrinn
[rediger | rediger kilde]- Hardt og stivt materiale
- Billig
- Liten vannabsorpsjon
- Lav krypning
- Bra elektrisk isoleringsevne
Største ulemper
[rediger | rediger kilde]- Brannfarlig.
- Sprekkdannelse
- Mykner ved høy temperatur
- Dårlig UV-resistens
- Dårlig resistens mot oljer, løsningsmiddel mm.
- Maur og maurskader
Bruksområder
[rediger | rediger kilde]- Forpakninger
- Engangsartikler
- Plastbyggesett
- Veikonstruksjon
- Byggisolasjon
- Listverk
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Polystyrene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Polystyrene – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Polystyren» i Store norske leksikon