Hopp til innhold

Polystyren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ekspandert polystyren for pakking av �mfintlig og kostbar gjenstand

Polystyren, eller styrenplast som gruppen kalles, er en amorf termoplast som er billig og derfor sv�rt vanlig. I Norge er handelsnavnet p� ekspandert polystyren isopor. Dets gasstemperatur er cirka 100 grader celsius. Det er et aromatisk polymer fremstilt fra aromatisk monomer styren, en flytende hydrokarbon som blir kommersielt fremstilt fra petroleum i petrokjemisk industri.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Styrenplastene ble oppdaget p� grunn av en tilfeldighet 1839 av Eduard Simon. Han destillerte en oljeaktig substans, en monomer som han navngav styrol. Flere dager senere oppdaget Eduard Simon at styrolen hadde tyknet, antagelig p� grunn av oksidasjon, til en gel� som Simon kalte styroloksid. 1845 viste kjemikerne John Blyth og August Wilhelm von Hofmann at samme reaksjon hender i frav�r av syre. De kalte substansen metastyrol. Analysen viste at den var kjemisk identisk med styroloksid. 1866 identifiserte Marcelin Berthelot at styrol til metastyrol er en polymerisasjonsprosess, polystyren.

St�rste fortrinn

[rediger | rediger kilde]

Største ulemper

[rediger | rediger kilde]
  • Brannfarlig.
  • Sprekkdannelse
  • Mykner ved høy temperatur
  • Dårlig UV-resistens
  • Dårlig resistens mot oljer, løsningsmiddel mm.
  • Maur og maurskader

Bruksområder

[rediger | rediger kilde]
  • Forpakninger
  • Engangsartikler
  • Plastbyggesett
  • Veikonstruksjon
  • Byggisolasjon
  • Listverk

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]