Pupill
 | Kildel�s: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed v�re vanskelige � verifisere. Kildel�st materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Pupillen er en �pning i midten av �yets regnbuehinne (iris). Den regulerer mengden av lys som treffer netthinnen. Pupillen er svart p� farge fordi lyset taes opp av vev inne i �yet. N�r lys treffer �yet, trekker pupillen seg sammen. Dette kalles pupillerefleksen. I sterkt lys har pupillen en diameter p� ca. 1,5 mm og i halvm�rke er st�rrelsen ca. 7,5 mm. Ulik pupillest�rrelse kalles anisokori. Mennesket har en rund pupille, andre arter kan ha en oval eller spalteformet pupille.
Utvidelse av pupillen
[rediger | rediger kilde]S�kalte sympatiske nervefibre styrer muskelen dilatator pupillae. N�r denne lille muskelen i �yets regnbuehinne trekker seg sammen, vil pupillen utvides (dilateres). N�r en person er opphisset vil gjerne pupillen utvides. Adrenalin utvider pupillen. Enkelte psykedeliske stoffer, slik som LSD, og sentralstimulerende stoffer som kokain og MDMA kan ogs� utvide pupillen. En �yelege kan utvide pupillene med �yedr�per som inneholder det kjemiske stoffet atropin (ogs� kalt belladonna). Det medisinske uttrykket for pupillens utvidelse er mydriasis.
Sammentrekning av pupillen
[rediger | rediger kilde]Sammentrekning av pupillen styres av s�kalte parasympatiske nervefibre, som g�r gjennom den tredje hjernenerve, nervus oculomotorius. Disse fibrene g�r til en liten muskel i �yets regnbuehinne, som kalles sphincter pupillae. N�r denne ringmuskelen trekker seg sammen, blir pupillen liten. Pilokarpin er et medikament som trekker sammen pupillen. Morfin, heroin og alkohol vil ogs� gi liten pupille. Atropin, som utvider pupillen, virker egentlig ved � lamme ringmuskelen sphincter pupillae. Det medisinske uttrykket for pupillens sammentrekning er miosis.
Lysf�lsomme ganglieceller i netthinnen
[rediger | rediger kilde]Noen, ca. 1-2%, av gangliecellene i netthinnen er selv lysf�lsomme ved pigmentstoffet melanopsin. Det er disse som gj�r at pupillens st�rrelse raskt kan reagere p� lysniv�et i omgivelsene.