Glomma

For ulike skrivemåter, se Glomma (skrivemåter). For minesveiperen KNM «Glomma» se Sauda-klassen.

Glomma Glåma
Lensemuseet ved Fetsund er et kulturminne ved Glommas utløp i Øyeren Foto: Jarle Kvam
Land		Norge
Fylker		Trøndelag, Innlandet, Akershus, Østfold
Lengde hovedløp		Fra Rien: 593,9 km  Fra Aursunden: 558,7 km
Lengde totalt		619,9 km
Nedbørfelt		41 970,11 km²
Middelvannføring		705 m³/s
Start		Rien nordøst i Røros kommune
– Høyde		748 moh.
– Koord.		62°43′20″N 11°52′46″Ø
Fjerneste kilde		Ved Soenehkejaevrie i Tydal kommune
– Høyde		1 214 moh.
– Koord.		62°50′16″N 12°03′31″Ø
– Vannstreng		Hydda/Hadtanjohke – Glåma
Munning		Oslofjorden ved Fredrikstad
– Koord.		59°10′35″N 10°57′20″Ø
Sideelver
– Høyre		Tunna, Folla, Atna, Imsa, Åsta, Oppstadåa, Vorma, Nitelva
– Venstre		Håelva, Rena, Flisa, Rakkestadelva
Vassdrag		Glommavassdraget
Glomma i blått. Glommas nedbørfelt i gult.
Glomma 59°12′11″N 10°56′57″Ø
Glomma på Commons

Glomma eller Glåma (norrønt: Gláma «den bleikblå»,) er Norges lengste elv, 619,9 kilometer lang (623,18 km regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad). Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag. Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.

Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Trøndelag, men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hydda/Hadtanjohke sitt kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 41 970,11 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige).

Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.

I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.

Historie

Flomstein ved Fossum bru

Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er ca. 7 % av vannkraftproduksjonen i Norge (138 TWh i 2015).

Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, harr, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.

Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen. Det står flomsteiner også ved Flisa og ved Fossum bru i Askim.

Se også: Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)

Ferdsel på Glomma

Mange kraftverk, stryk og fosser gjør at Glomma ikke er seilbar fra ende til ende. Det er særlig fire befolkningsrike, seilbare partier som utmerker seg:

Forbindelsen med Mjøsa

Glomma er seilbar på de 20 kilometrene fra Rånåsfoss i Sørum til Funnefoss i Nes. På denne strekningen ligger Årnes, der Vorma møter Glomma. 10 km opp i Vorma ligger Svanfoss, hvor sluser gjør at det derfra er fritt leide i 120 km helt opp til Lillehammer i nordenden av Mjøsa. Fergen Elvekongen kjører ukentlig cruise med Årnes som hjemmehavn, og har enkelte turer gjennom slusene til Eidsvoll, som er endepunkt for mer kjente Skibladner, med daglige avganger på sommeren. Mens Sørum og Nes har snaut 40 000 innbyggere, har kommunene rundt Mjøsa nesten 180 000. Befolkningsgrunnlaget for Skibladner er således langt bedre enn for Elvekongen.

Sørum til Askim og Lillestrøm via Øyeren

Glomma er seilbar på de 50 km fra Sørumsand til Askim havn ved Solbergfoss via Øyeren, og oppover snaut 10 km fra Glommas utløp i Øyeren via Nitelva til Lillestrøm og Skjetten i Skedsmo. Fergen Øyeren kjører cruise og er gjennom sommeren innom havnene i Sørumsand, Fetsund, Lillestrøm og Gansvika. Befolkingen i kommunene på denne delen av Glomma er 130 000 fra Sørum til Askim.

Eidsberg til Sarpsborg

Glomma er seilbar på de 30 km fra Valdisholm i Eidsberg til Sarpsborg stasjon, samt på det 15 km lange sideløpet fra nordenden av Tunøya til Grålum. Kommunene langs denne delen av Glomma har rundt 80 000 innbyggere. Da Sarpsborg ble gjenopprettet som by i 1839 argumenterte fabrikkeier John Henry Pelly med at elvenære områder som Svinndal, Trøgstad, Eidsberg, Askim, Høland, Rødenes og deler av Romerike og Töcksmark ville sokne til byen bare forbindelsene ble bedre. I 1852 fikk sønnen til Pelly kjøpt inn en dampbåt som ble satt i trafikk mellom Sarpsborg og Eidsberg. Nye ferger tilkom, senere cruiserute fram til båten Krabben sank i år 2000.

Sarpsborg til Fredrikstad

Glomma er seilbar på de 20 km fra Sarpsborg til Hvaler, samt i sideløp på 10 km fra Gamlebyen i Fredrikstad til Strømtangen i Oslofjorden og Greåker til Solli. Her går det cruise fra Sarpsborg til Gamlebyen med den hevede og restaurerte båten som sank i Sarpsborg i 2000, og rutebåter fra Cicignon til Gamlebyen, Fredrikstad sentrum, Gressvik og Strömstad. Fredrikstad og Sarpsborg har 130 000 innbyggere, og det var fram til 2. verdenskrig stor rutetrafikk på denne delen av Glomma. Så sent som i 2008 gikk det daglig cruise fra Sarpsborg til Nordby i Sverige og ukentlig cruise til Skagen i Danmark, med fergen Mr Shoppy.

Elveløp

Glåma i Trøndelag

Nordøst for Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsjøen renner inn i Glåma ved Orvos.

Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. Som en kuriositet kan det nevnes at Håelva får tilført vann fra Trysilvassdraget gjennom tømmerrennene i nordenden av Femunden, og har dermed kunstig samme kilde som Trysilelva. I Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.

Øvre del av Glåma i Trøndelag, ned til Aursunden, ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.

Glåma i Hedmark

Fra Os til Elverum kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Glåmdalen i Kongsvinger og samvirket Glommen Skog.

Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.

Glåma gjennom Alvdal. Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).

Glåma ved Elverum.

Glåma renner gjennom:

• Os
• Tolga
• Tynset – tilførsel fra sideelvene Tunna som kommer fra Kvikne og Stortela fra Telneset
• Alvdal – tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og Folla/Grimse som renner gjennom Folldal/Grimsdal
• Rendalen
• Stor-Elvdal – tilførsel fra sideelvene Atna fra Atnedalen og Imsa fra Imsdalen
• Åmot – tilførsel fra sideelvene Rena og Åsta fra Åstadalen
• Elverum – tilførsel fra Terninga
• Våler
• Åsnes – tilførsel fra sidevassdraget Flisvassdraget som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet Flisa
• Grue
• Kongsvinger
• Sør-Odal – tilførsel fra sideelva Oppstadåa som kommer fra Storsjøen i Odalen

Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» kalles en bifurkasjon.

Glomma i Akershus

Glomma og Øyeren ved Fetsund.

Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.

Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruin.

Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.

Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.

Det går sightseeing-båt fra Lillestrøm via Gansvika til Fetsund lenser, der finner man også naturinfo-senteret. Denne båten går flere gangen om dagen på sommeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

• Nes
• Lillestrøm
• Rælingen
• Enebakk

Glomma i Østfold

Glommas nedbørsfelt i okergult

Broen over Glomma i Fredrikstad

Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig � krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra s�r Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss.

Ved Gr�nsund �st for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stilleg�ende l�p med v�tmarker. I dette partiet tar den opp to till�p fra �st; H�ra (ogs� kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to l�p, der det �stre l�pet g�r gjennom Sarpsborg med Sarpefossen og videre gjennom Fredrikstad. Det vestre l�pet g�r gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. L�pet fra Isnesfjorden til Visterflo heter �g�rdselva. Like f�r Visterflo deler det vestre l�pet seg i to, et �hovedl�p� som g�r til Rolvs�ysund, der det igjen m�ter Glommas �stre l�p, og et mindre sidel�p som g�r om Skinnerflo i R�de, deler seg i to, hvor ett l�p g�r ut i Fredrikstad og ett i R�de.

Mellom sidearmene og hovedl�pet av Glomma dannes flere fluviale �yer, de st�rste er Tun�ya og Rolvs�y. Tun�ya er Norges st�rste fluviale �y (�y i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger p� denne �ya. P� Rolvs�y ligger deler av Fredrikstad sentrum.

Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert p� vannkraft fra Sarpefossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det v�rt fl�tet t�mmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget t�mmertunnel ved Sarpefossen.

Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havg�ende fart�yer. Det er her to bruer, Sandesund bru med 30 m seilingsh�yde og Fredrikstad bru med 39,5 meter seilingsh�yde.

I �stfold renner Glomma gjennom, eller utgj�r grense for, f�lgende kommuner:

• Indre �stfold
• Skiptvet
• Rakkestad
• Sarpsborg
• R�de
• Fredrikstad

Tettsteder langs Glomma

Tettsteder som ligger langs Glomma.

Spark-skulpturen p� Tynset, med vanlig spark i forgrunnen

Kongsvinger stasjon

Foto: Trond Strandsberg (2007)

Sted	Innbyggere	Kommune
Tr�ndelag
R�ros	3 854	R�ros
Innlandet
Os	659	Os
Tolga	577	Tolga
Tynset	2 934	Tynset
Alvdal	794	Alvdal
Koppang	1 018	Stor-Elvdal
Rena	2 131	�mot
Elverum	15 632	Elverum
Braskereidfoss	257	V�ler
V�ler	1 110	V�ler
Flisa	1 766	�snes
Kirken�r	1 216	Grue
Roverud	779	Kongsvinger
Kongsvinger	12 338	Kongsvinger
Skarnes	2 695	S�r-Odal
Sander	281	S�r-Odal
Disen�	256	S�r-Odal
Akershus
�rnes	5 107	Nes
Tomter�sen	717	Nes
Haga	723	Nes
S�rumsand	5 878	Lillestr�m
Fetsund	9 335	Lillestr�m
�stfold
Fredrikstad/Sarpsborg	120 332

Kraftverk i Glomma

Glomma er en viktig elv for produksjon av str�m i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke kraftverk.

Tr�ndelag

• Kur�sfoss kraftverk
• Ormhaugfossen kraftverk

Innlandet

• Braskereidfoss kraftverk
• Kongsvinger kraftverk
• Rendalen kraftverk
• R�stefoss kraftverk
• Skjefstadfoss I kraftverk
• Skjefstadfoss II kraftverk
• Strandfossen kraftverk

Romerike

R�n�sfoss kraftstasjon sett fra nedsiden av demningen

• Bingsfoss kraftverk
• Funnefoss kraftverk
• R�n�sfoss kraftstasjon

�stfold

• Borregaard kraftverk
• Hafslund kraftverk
• Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk
• Sarp kraftverk
• Solbergfoss kraftverk
• Vamma kraftverk

Planer for nye kraftverk i Glomma

Tolga kraftverk

Det er i 2012 sendt inn konsesjonssøknad for Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedmark. Søknaden har vært på høring. Kraftverket er planlagt plassert ved tettstedet Tolga.

Tiltaket berører Glomma fra Hummelvoll og ned til foten av Eidsfossen. Ny regulering av vassdraget er ikke nødvendig. Det er to hovedalternativer der det første innebærer en ny dam ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia og utløp nedenfor Eidsfossen. Det andre hovedalternativet innebærer ny dam i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen og utløp ved Eidsfossen.

Kraftverket er planlagt med en ytelse på mellom 33 og 41 MW alt etter alternativ, og en midlere årsproduksjon på mellom 151 og 199 GWh. Med den tiltenkte plasseringen vil det for det første alternativet bli et nedslagsfelt på 2453 og for det andre 2505 km³. Det vil bli oppdemmet område ovenfor dammen, og en berørt elvestrekning med mindre vannføring mellom demning og kraftverket.

I konsesjonssøknaden er det vurdert at konsekvensene for naturtyper og flora, fugl og pattedyr vil bli liten til middels negativ, avhengig av alternativer. For andre naturforhold er konsekvensene vurdert til å være mellom ubetydelige til middels negative. Når det gjelder friluftslivet og reiseliv er konsekvensene mellom liten til stor negativ, avhengig av alternativ. For samfunn og kommuneøkonomien er forholdene vurdert til å bli middels til stor positive.

Severdigheter langs Glomma

Trøndelag

• Bergstaden

Østerdalen

• Huset Aukrust
• Jutulhogget
• Norsk Skogmuseum
• Glomdalsmuseet
• Christiansfjeld festning

Solør/Odal

• Kongsvinger festning
• Kvinnemuseet
• Øvrebyen
• Odalstunet

Romerike

• Nes kirkeruin
• Sørum kirke
• Auli mølle
• Rånåsfoss kraftstasjon
• Tertitten
• Fetsund Lenser

Østfold

• Valdisholm
• Gamlebyen (Fredrikstad)
• Fotballmuseet avd. Fredrikstad
• Isegran fort

Utvalgte severdigheter

• 
  Flomsteinen ved Norsk Skogbruksmuseum.
• 
  Tråstadberget med Øvrebyen oppunder festningen.
• Nes kirkeruin ved elvemøtet mellom Glomma og Vorma

Se også

• Glomma (skrivemåter)

Eksterne lenker

• (en) Glomma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Glåmas venner
• Glommaguiden
• Fylkesmannen i Oslo/Akershus: Miljøstatus Glomma