Glomma

Glomma; Glåma
	Lensemuseet ved Fetsund er et kulturminne ved Glommas utløp i Øyeren Foto: Jarle Kvam
Land	Norge
Fylker	Trøndelag, Innlandet, Akershus, Østfold
Lengde hovedløp	Fra Rien: 593,9 km ; Fra Aursunden: 558,7 km
Lengde totalt	619,9 km
Nedbørfelt	41 970,11 km²
Middelvannføring	705 m³/s
Start	Rien nordøst i Røros kommune
– Høyde	748 moh.
– Koord.	62°43′20″N 11°52′46″Ø
Fjerneste kilde	Ved Soenehkejaevrie i Tydal kommune
– Høyde	1 214 moh.
– Koord.	62°50′16″N 12°03′31″Ø
– Vannstreng	Hydda/Hadtanjohke – Glåma
Munning	Oslofjorden ved Fredrikstad
– Koord.	59°10′35″N 10°57′20″Ø
Sideelver
– Høyre	Tunna, Folla, Atna, Imsa, Åsta, Oppstadåa, Vorma, Nitelva
– Venstre	Håelva, Rena, Flisa, Rakkestadelva
Vassdrag	Glommavassdraget
	; Glomma i blått. Glommas nedbørfelt i gult.
	; Glomma; 59°12′11″N 10°56′57″Ø
	Glomma på Commons

Glomma eller Glåma (norrønt: Gláma «den bleikblå»,^[3]^[a]) er Norges lengste elv, 619,9 kilometer lang^[2] (623,18 km regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad). Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag.^[4]^[5] Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.

Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Trøndelag,^[6] men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hydda/Hadtanjohke sitt kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 41 970,11 km²^[2] (hvorav 422 km² ligger i Sverige).

Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk.^[7] I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.

I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.

Historie

Det har v�rt fl�tet t�mmer p� Glomma i uminnelige tider.^[8] Fl�tingen var p� topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fl�tingen opph�rte ikke f�r i 1985. Ved Eidet ble det bygget en t�mmertunnel for � lede t�mmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Vassdraget st�r for 10 TWh i �rlig kraftproduksjon, som er ca. 7 % av vannkraftproduksjonen i Norge (138 TWh i 2015)^[9].

Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket for�vrig er godt. Gjedde, harr, �rret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gj�rs, regnbue�rret og lake er fiskeslag som det er mulig � fiske etter her.

Flomstein med merking av maksimal vannf�ring ved storflommene er reist p� Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen. Det st�r flomsteiner ogs� ved Flisa og ved Fossum bru i Askim.

Se ogs�: Flommen p� �stlandet 1995 (Vesleofsen)

Ferdsel p� Glomma

Mange kraftverk, stryk og fosser gj�r at Glomma ikke er seilbar fra ende til ende. Det er s�rlig fire befolkningsrike, seilbare partier som utmerker seg:

Forbindelsen med Mj�sa

Glomma er seilbar p� de 20 kilometrene fra R�n�sfoss i S�rum til Funnefoss i Nes. P� denne strekningen ligger �rnes, der Vorma m�ter Glomma. 10 km opp i Vorma ligger Svanfoss, hvor sluser gj�r at det derfra er fritt leide i 120 km helt opp til Lillehammer i nordenden av Mj�sa. Fergen Elvekongen kj�rer ukentlig cruise med �rnes som hjemmehavn, og har enkelte turer gjennom slusene til Eidsvoll, som er endepunkt for mer kjente Skibladner, med daglige avganger p� sommeren. Mens S�rum og Nes har snaut 40 000 innbyggere, har kommunene rundt Mj�sa nesten 180 000. Befolkningsgrunnlaget for Skibladner er s�ledes langt bedre enn for Elvekongen.

S�rum til Askim og Lillestr�m via �yeren

Glomma er seilbar p� de 50 km fra S�rumsand til Askim havn ved Solbergfoss via �yeren, og oppover snaut 10 km fra Glommas utl�p i �yeren via Nitelva til Lillestr�m og Skjetten i Skedsmo. Fergen �yeren kj�rer cruise og er gjennom sommeren innom havnene i S�rumsand, Fetsund, Lillestr�m og Gansvika. Befolkingen i kommunene p� denne delen av Glomma er 130 000 fra S�rum til Askim.

Eidsberg til Sarpsborg

Glomma er seilbar p� de 30 km fra Valdisholm i Eidsberg til Sarpsborg stasjon, samt p� det 15 km lange sidel�pet fra nordenden av Tun�ya til Gr�lum. Kommunene langs denne delen av Glomma har rundt 80 000 innbyggere. Da Sarpsborg ble gjenopprettet som by i 1839 argumenterte fabrikkeier John Henry Pelly med at elven�re omr�der som Svinndal, Tr�gstad, Eidsberg, Askim, H�land, R�denes og deler av Romerike og T�cksmark ville sokne til byen bare forbindelsene ble bedre. I 1852 fikk s�nnen til Pelly kj�pt inn en dampb�t som ble satt i trafikk mellom Sarpsborg og Eidsberg. Nye ferger tilkom, senere cruiserute fram til b�ten Krabben sank i �r 2000.

Sarpsborg til Fredrikstad

Glomma er seilbar p� de 20 km fra Sarpsborg til Hvaler, samt i sidel�p p� 10 km fra Gamlebyen i Fredrikstad til Str�mtangen i Oslofjorden og Gre�ker til Solli. Her g�r det cruise fra Sarpsborg til Gamlebyen med den hevede og restaurerte b�ten som sank i Sarpsborg i 2000, og ruteb�ter fra Cicignon til Gamlebyen, Fredrikstad sentrum, Gressvik og Str�mstad. Fredrikstad og Sarpsborg har 130 000 innbyggere, og det var fram til 2. verdenskrig stor rutetrafikk p� denne delen av Glomma. S� sent som i 2008 gikk det daglig cruise fra Sarpsborg til Nordby i Sverige og ukentlig cruise til Skagen i Danmark, med fergen Mr Shoppy.

Elvel�p

Gl�ma i Tr�ndelag

Nord�st for Aursunden starter Gl�ma sitt l�p og passerer tettstedet Gl�mos like etter utl�pet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsj�en renner inn i Gl�ma ved Orvos.

Hitterelva (som kommer fra Djupsj�en/Stikkelen) og H�elva (som kommer fra Feragen/H�sj�en) renner inn i Gl�ma like ved R�ros f�r Gl�ma passerer fylkesgrensen inn i Os. Som en kuriositet kan det nevnes at H�elva f�r tilf�rt vann fra Trysilvassdraget gjennom t�mmerrennene i nordenden av Femunden, og har dermed kunstig samme kilde som Trysilelva. I Tr�ndelag renner Gl�ma kun i R�ros kommune.

�vre del av Gl�ma i Tr�ndelag, ned til Aursunden, ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.^[10]

Gl�ma i Hedmark

Fra Os til Elverum kalles dalf�ret �sterdalen deretter Gl�mdalen. Elva og dalf�ret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Gl�mdalen i Kongsvinger og samvirket Glommen Skog.

Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og l�per sammen med Gl�ma ved Rena i �mot etter � ha fulgt et parallelt l�p i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer s�r for Alvdal ligger H�yegga dam, en 175 meter bred og 10 meter h�y betongdemning hvor vannet fra Gl�ma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilf�res Gl�ma via elva Rena, har s�ledes delvis sitt utspring i Gl�ma.

Glåma renner gjennom:

Os
Tolga
Tynset – tilførsel fra sideelvene Tunna som kommer fra Kvikne og Stortela fra Telneset
Alvdal – tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og Folla/Grimse som renner gjennom Folldal/Grimsdal
Rendalen
Stor-Elvdal – tilførsel fra sideelvene Atna fra Atnedalen og Imsa fra Imsdalen
Åmot – tilførsel fra sideelvene Rena og Åsta fra Åstadalen
Elverum – tilførsel fra Terninga
Våler
Åsnes – tilførsel fra sidevassdraget Flisvassdraget som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet Flisa
Grue
Kongsvinger
Sør-Odal – tilførsel fra sideelva Oppstadåa som kommer fra Storsjøen i Odalen

Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» kalles en bifurkasjon.

Glomma i Akershus

Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.

Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruin.

Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.

Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.

Det går sightseeing-båt fra Lillestrøm via Gansvika til Fetsund lenser, der finner man også naturinfo-senteret. Denne båten går flere gangen om dagen på sommeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

Glomma i Østfold

Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss.

Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; Hæra (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg med Sarpefossen og videre gjennom Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.

Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.

Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpefossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.

Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havgående fartøyer. Det er her to bruer, Sandesund bru med 30 m seilingshøyde og Fredrikstad bru med 39,5 meter seilingshøyde.

I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:

Tettsteder langs Glomma

Tettsteder som ligger langs Glomma.

Sted	Innbyggere	Kommune
Trøndelag
Røros	3 854	Røros
Innlandet
Os	659	Os
Tolga	577	Tolga
Tynset	2 934	Tynset
Alvdal	794	Alvdal
Koppang	1 018	Stor-Elvdal
Rena	2 131	�mot
Elverum	15 632	Elverum
Braskereidfoss	257	V�ler
V�ler	1 110	V�ler
Flisa	1 766	�snes
Kirken�r	1 216	Grue
Roverud	779	Kongsvinger
Kongsvinger	12 338	Kongsvinger
Skarnes	2 695	S�r-Odal
Sander	281	S�r-Odal
Disen�	256	S�r-Odal
Akershus
�rnes	5 107	Nes
Tomter�sen	717	Nes
Haga	723	Nes
S�rumsand	5 878	Lillestr�m
Fetsund	9 335	Lillestr�m
�stfold
Fredrikstad/Sarpsborg	120 332

Kraftverk i Glomma

Glomma er en viktig elv for produksjon av str�m i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke kraftverk.

Tr�ndelag

Innlandet

Romerike

�stfold

Planer for nye kraftverk i Glomma

Tolga kraftverk

Det er i 2012 sendt inn konsesjonss�knad for Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedmark. S�knaden har v�rt p� h�ring. Kraftverket er planlagt plassert ved tettstedet Tolga.

Tiltaket ber�rer Glomma fra Hummelvoll og ned til foten av Eidsfossen. Ny regulering av vassdraget er ikke n�dvendig. Det er to hovedalternativer der det f�rste inneb�rer en ny dam ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia og utl�p nedenfor Eidsfossen. Det andre hovedalternativet inneb�rer ny dam i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen og utl�p ved Eidsfossen.

Kraftverket er planlagt med en ytelse p� mellom 33 og 41 MW alt etter alternativ, og en midlere �rsproduksjon p� mellom 151 og 199 GWh. Med den tiltenkte plasseringen vil det for det f�rste alternativet bli et nedslagsfelt p� 2453 og for det andre 2505 km³. Det vil bli oppdemmet omr�de ovenfor dammen, og en ber�rt elvestrekning med mindre vannf�ring mellom demning og kraftverket.

I konsesjonss�knaden er det vurdert at konsekvensene for naturtyper og flora, fugl og pattedyr vil bli liten til middels negativ, avhengig av alternativer. For andre naturforhold er konsekvensene vurdert til � v�re mellom ubetydelige til middels negative. N�r det gjelder friluftslivet og reiseliv er konsekvensene mellom liten til stor negativ, avhengig av alternativ. For samfunn og kommune�konomien er forholdene vurdert til � bli middels til stor positive^[11].

Severdigheter langs Glomma

Tr�ndelag

Bergstaden

�sterdalen

Sol�r/Odal

Romerike

Østfold

Utvalgte severdigheter

Flomsteinen ved Norsk Skogbruksmuseum.
Tråstadberget med Øvrebyen oppunder festningen.
Nes kirkeruin ved elvemøtet mellom Glomma og Vorma

Se også

Glomma (skrivemåter)

Noter

^ romani: Baro-pani «storelva»^{[trenger referanse]}

Referanser

^ ^a ^b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015
^ ^a ^b ^c ^d ^e «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015
^ Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.
^ Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma : natur, kultur, friluftsliv. Forlaget Tom & Tom. s. 223. ISBN 9788292916094.
^ Trysilelva og Femunden er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra Rogen i Härjedalen, gjennom Femunden og videre som Trysilelva, Klarälven, Vänern og til havet som Göta älv. Kilde ssb.no
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Retten
^ «Glåma, Glomma». Faktaark. Kartverket. Besøkt 4. november 2016.
^ Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. s. 17. ISBN 8290660197.
^ «Elektrisitet». ssb.no. 30. november 2016. Besøkt 14. august 2017.
^ «002/28 Øvre Glomma». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 7. juli 2022. Besøkt 14. oktober 2021.
^ [1] Søknad og konsekvensutredning sendt til NVE

Eksterne lenker

(en) Glomma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Glåmas venner
Glommaguiden
Fylkesmannen i Oslo/Akershus: Miljøstatus Glomma

[4] romani: Baro-pani «storelva»^{[trenger referanse]}

[Elvenett-1] «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015

[Nedbørfelt-2] «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015

[3] Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.

[5] Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma : natur, kultur, friluftsliv. Forlaget Tom & Tom. s. 223. ISBN 9788292916094.

[6] Trysilelva og Femunden er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra Rogen i Härjedalen, gjennom Femunden og videre som Trysilelva, Klarälven, Vänern og til havet som Göta älv. Kilde ssb.no

[Retten-7] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Retten

[Stedsnavn-8] «Glåma, Glomma». Faktaark. Kartverket. Besøkt 4. november 2016.

[9] Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. s. 17. ISBN 8290660197.

[10] «Elektrisitet». ssb.no. 30. november 2016. Besøkt 14. august 2017.

[11] «002/28 Øvre Glomma». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 7. juli 2022. Besøkt 14. oktober 2021.

[12] [1] Søknad og konsekvensutredning sendt til NVE

[1]

[2]

[3]

[a]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]